Navngivning

Navngiving av Lipizzanere

Rasen lipizzaner har en århundrelang navnetradisjon. De mest brukte navneregler stammer fra stutteriet i Lipizza, og blir den dag i dag benyttet i alle stutterier i det tidligere Jugoslavia, i Østerike og Tsjekkia, og i de fleste andre land i europa. Ungarn og Romania har sine egne tradisjoner.

Den tradisjonelle navngiving er ikke vanskelig. Alle hingster får et dobbeltnavn. Først får den navnet til den av de åtte hingstelinjer den stammer fra (Maestoso, Neapolitano, Pluto, Conversano, Favory, Siglavy, Incitato eller Tulipan), og deretter navnet til moren.

For eksempel: Hvis faren heter Neapolitano Rubin og moren heter Canissa, da skal hingsteføllet hete Neapolitano Canissa. Som oftest står det et stamboknummer foran navnet til hingstene, det romerske sifferet bak navnet stammer fra moren.

Hopper får enten morens navn + et romersk siffer, eller et annet navn som blir brukt i den hoppefamilien moren stammer fra. Tradisjonelt har alle hoppenavn en a-ending.

Eksempel 1: Datter av Brenta I kan bli Brenta V. De romerske sifrene er for å skille dyrene fra hverandre. Hver oppdretter bruker sin egen nummerering.

Eksempel 2: Datter av Canissa kan være : Alea, Capra, Bellomaxa, Alda, Montedora, Capriola, Capria, Calma, Cattinara, Novella eller Amena. Dette er forskjellige navn fra hoppefamilien Deflorata (Fredriksborg 1767), som Canissa tilhører.

Som sagt har Ungarn og Romania en annen tradisjon. Her får ikke hingster et dobbeltnavn og de bruker ikke navnene på hoppefamiliene. Hingster får kun sitt stammenavn med et romersk siffer. Når en hingst blir født får den det samme navnet som faren, et stamboknummer foran, og et siffer bak navnet som sier hvilken sønn av sin far han er.

For eksempel: 506 Pluto XXVI-4 er den fjerde sønnen etter Pluto XXVI. Hingsten beholder sitt stamboknummer inntil den har vist seg verdig til å bli stamfar til sin egen linje. For 506 Pluto XXVI-4 var dette tilfelle, og den endret navn til Pluto XXX.

Hopper får et stamboknummer og viderefører også hingstens navn. Hoppelinjen finner man derfor ikke ut i fra navngivingen. Bare etter grundige undersøkelser i gamle stamtavler og arkiver kan man finne fram til avstamningen på morens side. Dette kan være svært vanskelig da det har tilkommet nye hoppelinjer over tid.

Vi i Norsk Lipizzanerforening benytter den originale navngivingsmetoden. Dette vil si at hingstene får et dobbeltnavn og hoppene et navn fra de hoppelinjene de tilhører (eller samme navn som moren). Ved helsøsken kan man skille dem ved å bruke arabiske siffer.

Man bør ikke avvike fra navnetradisjonen for hingster. Et hingsteføll skal ha farens linjenavn og morens navn.

For hester som kommer fra Ungarn og Romania, blir den tradisjonelle navngiving vanskelig, spesielt dersom moren ikke har et hoppenavn. Hvis det er mulig å finne fram til hvilken linje moren stammer fra, kan man bruke et av disse navnene. Hvis letingen ikke har gitt resultater, kan man bruke et navn fra en annen linje i morens familie. Dersom dette er umulig. Kan man selv velge et navn med a-ending som passer for denne edle rasen.

Dersom vi følger disse retningslinjene, forventer vi at det blir lik navnetradisjon for de norskfødte og de utenlandskfødte lipizzanere. De fleste stutterier følger denne navngivingsmetoden.

Copyright © NLF 2012. All rights reserved.