Hingstelinjer

Lipizzanere ble og blir avlet etter de seks klassiske hingstelinjer. Den dag idag har man i Lipizza beholdt de seks stammer som representerer rasen lipizzaner, og deres aner kan føres tilbake til 1701, da det finnes korrekte stambøker fra den dato. Aner fra den eldste stammen "Pluto" finner sin opprinnelse fra det Danske stutteriet Frederiksborg (1562) hvor de avlet med gammelt spansk og italiensk blod. Hesten som nedarvet best var skimmelhingsten "Pluto", født i 1765. Han ble kjøpt i 1772 til stutteriet i Lipizza. Samtidig ble en dansk hoppe kjøpt som påvirket lipizzaneravlen så positiv at hun ble stammor av den fortsatt eksisterende hoppefamilie Deflorata. De to hingstelinjer som representerer det gamle italienske blod er den sorte hingst "Conversano", født i 1767, og den brune hingsten "Neapolitano", født i 1790. Begge er original Neapolitaner, og stamfar til en linje i Lipizza. Fra hofstutteriet Kladrub i Böhmen, som også siden det 16e år hundre avlet den gamle spanske rase, kom hingstene "Maestoso" (1773, hvit) og "Favory" (1779, gråbrun). Maestosos stamme døde ut i Lipizza i 1837, men det samme år fikk man kjøpt den i 1819 fødte Maestoso X fra den ungarske stutteri Mezöhegyes, og derved var videre eksistens fra denne linje garantert. Stamfar til den 6. linje er en orginal araber, skimmelhingsten "Siglavy", født i 1810. Han er den eneste av alle brukte arabere som har opprettholdt en linje i lipizzaneravl. På lik linje med hingstefamilier fantes det også 18 hoppefamilier i det gamle Lipizza. Dessverre er tre av disse nå utdødd.

Karakteristiske kjennetegn for de ulike hingstelinjene.

Frem til første verdenskrig kunne man på lipizzanere gjenkjenne ulike karakteristiske kjennetegn nedarvet fra de seks opprinnelige hingstene. Etterhvert har man krysset de forskjellige linjene slik at disse kjennetegnene er blitt mindre fremtredende. I tillegg har man prøvet å avle på skjønnhet, og forsøkt å eliminere ørnenesen, slik at de ulike linjene er mer lik hverandre. Da man i tillegg har prøvet å avle bort den brede korte halsen til fordel for en lettere, mer ridetypiske hals, har den typiske barokke hode- og halsform blitt borte.

Selv om mye av linjenes opprinnelige preg er blitt borte, kan man også i dagens hester dra kjensel på visse nedarvede kjennetegn.

Copyright © NLF 2012. All rights reserved.